Er behandlingen i Norge for flåttbårne infeksjoner god nok? - TV Helse 14-08-2018

  • 6 years ago
Borrelia infeksjon er vanskelig å behandle når man er kronisk langvarig syk av den, sier Rolf Luneng. Da strekker ikke en to uker lang antibiotika behandling til mener han. – Det burde vært enkelt å behandle en borrelia infeksjon men virkeligheten er dessverre annerledes, sier Luneng.

Flåtten i Norge innholder en rekke bakterier og virus som smitter over til oss mennesker. Vanskelig er det også å være sikker på hva slags smitte du har fått ved et flåttbitt. – I verste fall kan du bli smittet av flere bakterietyper, også virus, sier Luneng. Ikke alle flått har bakterier eller virus i seg, så vidt man vet. Luneng mener at rundt 30% av flått har bakteriesmitte. – Du kan fint ha et flåttbitt uten å bli syk og uten at bakterier overføres til kroppen, sier Luneng. Skulle du derimot bli smittet av borrelia er dette en inflammatorisk infeksjon som kan vedvare kraftig også etter en antibiotikabehandling. – Når du skal behandle en infeksjon så må du behandle infeksjonen helt til pasienten blir frisk, sier Luneng.

Rolf Luneng påpeker likevel at det er viktig å vite at selv om et utslett fra flåttbitt forsvinner er det ingen indikator på at en potensiell infeksjon er ferdig behandlet. – At utslett blir borte etter penicillin og antibiotikabehandling er ingen granati for at infekjsonen er borte, sier Luneng. – Du kan få en spredning av bakterieinfeksjon i kroppen på tross av at du får en antibiotikabehandling i 10-14 dager, fortsetter han. – Da blir du vedvarende syk og kanskje også mer syk over tid, sier han.

Leger tar som regel ikke blodprøve ved flåttbitt, spesielt ved indikasjon av utslett. Når man senere tar blodprøver fordi pasienten ikke er blitt frisk, ser man etter straksreaksjonene i antistoffer. IgM-antistoffer indikerer en nylig produksjon av antistoffer, mens IgG forteller om antistoffproduksjon over tid. Ofte er IgM antistoff produksjon stoppet da disse fungerer som en straksreaksjon til flåttbittet. Disse kan derfor ikke komme opp i prøvesvar og IgG dominerer antistoff-grunnlaget for legens konklusjon. En konklusjon som ofte faller på at det er tegn på en eldre infekjson. – Man har for vane ofte å si at dette er en gammel infeksjon eller tidligere infeksjon og ikke er en aktiv infeksjon, sier Luneng.


Seronegativ borreliose

Problemet med borrelia, fortsetter Luneng, er at den har ulike mekanismer som gjør at den «går under radaren». Den unnviker antistoffene, påpeker han. Dette resulterer i at en del pasienter ikke danner antistoffer mot bakterieinfeksjon og vil ikke vise IgM og IgG på sine prøvesvar. – Dette kalles seronegativ borreliose og er en tilstand som ikke er anerkjent i Norge, sier Luneng. – Man stoler nærmest blindt på at laboratoriesvarene er den endelige sannheten, sier Luneng avslutningsvis og påpeker viktigheten å se prøvesvarene i forhold til pasientens sykehistorie. https://www.tv-helse.no/article/sykdommer/er-behandlingen-for-flattbarne-infeksjoner-god-nok/